lørdag 21. oktober 2017

Himmelske tilstander av Tove Nilsen- tilbake til vakre Kreta

Tove Nilsen er kjent for Kretadøgn og Skyskraperengler , blant annet. Hun er den av våre norske forfattere som virkelig har brakt Kreta ut i litterær form til folket. Når man leser Tove skrive om Kreta så er man der. Hun skriver frem den vakre store spesielle øya så levende for oss at vi faktisk er der på et blunk. Så også med sin nye roman; Himmelske tilstander.


I Himmelske tilstander har Tove nettopp mistet sin far. Hun har også truffet en ny mann i godt voksen alder, en mann hun er nyforelsket i.
Døtrene er voksne, men likevel nære. Men huset er tommere enn noen gang. Tove gjør som hun bruker når ting blir vanskelig, hun reiser til Kreta. Det er billig å fly fra Oslo. Det begynner å nærme seg tur nummer femti til den frodige øya i Middelhavet.
På Kreta tar hun inn på hotell i Agia Marina. Hun oppsøker Manolis, restauranteieren hun kjenner etter mange år der nede. Han er annerledes nå, han har vært på sykehus i Athen, de vet ikke hvordan det går. Selv er han optimist, men helt frisk er han ikke.  Tove som nettopp har mistet sin far, vil ikke miste Manolis også, så hun avbestiller returflyet og blir lenger enn den uka hun hadde planlagt.  Hun spør også Yannis, som er Manolis sin sønn om han vet om et rom hun kan leie. Han gjør og hun flytter inn i det store huset til enkemannen Orestis, som driver gård med høns og kalkun. Her bruker Tove dagene til å skrive, lese, drikke Retsina, gå turer, spise hos Manolis.

Tove skriver seg gjennom farens siste dager, sin nye forelskelse, det gamle forholdet, og sin store kjærlighet til Kreta og folkene der. Hun reflekterer over livet, det som var, er og kommer, om seg selv, om alt hun ser. Kakkerlakken på rommet hennes, som hun er redd for,  vies flere avsnitt, det gjør også kattemor med sine syv nyfødte. Hun trekker inn Doris Lessings On Cats, som hun trekker inn andre forfattere og mytologi med mer. Hun har med seg tre tykke bøker i kofferten, blant annet Vincent van Gogs Å skrive livet. En bok jeg selv har stående ulest i hylla, og jeg blir inspirert til å ta fatt på den snart. Jeg humrer av at hun drar med seg disse tykke bøkene, hun er værre enn meg, eller like ille, (i vekt) som har med fem-seks tynnere bøker på en uke. Jeg kjenner også godt igjen disse observasjonene man gjør når man reiser alene, ting som får mye plass som man legger så godt merke til. Både hos folk, insekter, planter og dyr.

Det er vart og varmt skrevet. Innimellom er hun veldig opptatt av alle flyktningene som har dødd i Middelhavet, alle mobiltelefonene som ligger på havets bunn, meldingene som ikke ble besvart.Det er sterkt å lese hennes betrakninger om dette.

Hun går en tur til Kato Stalos, der jeg også har vært.  Hun får være med på en biltur med utleieren til Paleochora der jeg var en uke i august.  Tove Nilsen har skrevet om Paleochora også i andre bøker. Men Manolis liker ikke sørsiden av Kreta. Der er det bare fisk, stein og hasjis, mener han, ikke jordbruk.
Gjensyn, det er gjensynsglede å lese Tove Nilsens nye bok, og en lengsel etter en ny tur til Kreta.
Men skal man greie det hun har gjort, bli kjent med restauranteiere og få det forholdet hun har til dem som bor der, må man nok dit ofte og ha evnen til å finne dem, de man kan komme under huden på.  Samtalene hun har med Yannis, Manolis og Orestis er interessante, morsomme, tankevekkende. Hun er god til å skildre dette, Tove Nilsen.

Himmelske tilstander et en vakker, varm roman (?), selvbiografisk, delvis essayistisk og dypt personlig. Den kan være noe ordrik her og der og ikke alle tankesprangene er like interessante, men det kan jeg leve godt med, siden jeg alt i alt koste meg med boka. Anbefales for alle Kretafarere, men også andre som liker denne type bøker.


Anmeldelser:
Dagbladet- fire. Kunne vært strammere, for ordrik, men god der det brenner.
Aftenposten - litt slapp i stilen

Intervju med Tove Nilsen om Himmelske tilstander i TARA:
"HEMMELIG: 
Tove Nilsen deler følelser rundt brudd, ensomhet og forelskelse med leserne i sin nye roman. Men hva som er selvopplevd og hva som er fiksjon, vil hun ikke avsløre."

Andre blogginnlegg om Tove Nilsens bøker:
Skrivefest
Øyer i hjertet

(jeg har lest Kretadøgn og Skyskaperengler også, men de har jeg ikke blogget om, muligens også flere bøker av Tove Nilsen som jeg ikke husker nå)


Foto: Forlaget oktober


Tove Nilsen: Himmelske tilstander, 329 s
Forlaget Oktober 2017
Kilde: Leseeksemplar





Kato Stalos/Daratsi 2016 (foto: Anita Ness)



15 kommentarer:

  1. En bok jeg ønsker å lese. Kjenner at jeg vil til Hellas/Kreta igjen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne tror jeg du vil like Åslaug.:) Kreta er skjønt, jeg gleder meg til neste tur, håper den blir på vårparten neste år.

      Slett
  2. Det er alltid gøy å lese bøker fra steder man selv har vært, og jeg er enig med deg at et sånt forhold til lokalbefolkningen hadde vært topp. Jeg har lovet meg selv å styre unna selvbiografiromaner en stund, men noterer denne som en sterk kandidat når magen min tåler flere bøker av denne "sjangeren". Ha en strålende dag Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er det. Ang selvboigrafiske romaner. Man kan godt lese denne som en fiktiv roman, det er en roman, selv om jeg synes det er åpenbart at den er selvbiografisk i store trekk, noe hun også har sagt i intervjuer. Men noe er også diktet, derfor er det vel en roman. Og jeg skjønner ikke problemet. Alle forfatterer bruker seg selv i bøkene i større eller mindre grad, men smak og behag osv..
      Det er hennes erfaringer og tanker i møte med de andre som er interessante, synes jeg. Så på mange måter er dette en essayistisk roman også. Og særlig det med å være alene og det å være så voksen, det er jo noe jeg kan identifisere meg med i stor grad. Selv om vi ikke har de samme tankene om dette. Tove ( i boka) vil jo helst ikke være alene. Og så er det det med å være reiselitteraturforfatter da, for det er det hun er, også. Jeg elsker å lese reiseromaner.

      Slett
    2. Og takk, det samme til deg. I Trondheim i dag er det nydelig sol, været ber om at jeg går ut..:) Straks. Sitter på verandaen akkurat nå, tenk det.

      Slett
  3. Lenge siden jeg har lest Tove Nilsen nå, og jeg får svært lyst til å lese denne selvbiografiske romanen :)

    SvarSlett
  4. Fin omtale av boka. Jeg klarer ikke helt å komme under huden på Tove Nilsen av en eller annen grunn. Prøver, og gir opp underveis. Jeg har selv vært på Kreta, men kun en gang med ungene. Nydelig flott øy, og leste Øya av Hislop da jeg var der. Omtalen din til tross, og med Tine sin avstand til selvbiografiromaner/selvfremstillende bøker som min egen, så står jeg over enn så lenge. Men kjekt å holde seg oppdatert. Etter jeg begynte å blogge, og lese andres blogger, er jeg blitt mye flinkere til å få med meg hva, hvem og hvor det skjer i norsk litteratur. Og det er interessant i seg selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk Marianne.:) Nei, alt matcher ikke alle, sånn er det vel bare. Stilen til Tove er ganske annerledes enn stilen til Vigdis feks. Der Vigdis er dramatisk, tar plass, og veiver med armer og bein, er Tove den mer stillferdige. Men hun er åpenhjertig i den siste boka, dog utleverer hun ikke fyllehistorier som Vigdis, selv om hun også kan drikke en flaske Retsina eller mer. Men andre historier om skam kan hun utlevere.

      Felles har de denne reflekterende måten å skrive på, de bruker stadig litterære referanser og anekdoter, beleste damer begge to. Vet ikke hvorfor jeg sammenligner dem, men jeg tok meg i å gjøre de da jeg leste boka. Som er mer som en essayistisk roman, som jeg skrev til Tine. Utgangspunktet hennes var å skrive et portrett av Manolis, restauranteieren på 84 år, men så ble det noe mer.
      Tara har et fint intervju med henne her om boka:
      http://tara.no/kvinner/vil-ikke-vare-sterk-alene

      Enig med deg ang å få innblikk i norsk litteratur ved å følge med bloggene, sile ut hva som kan passe for meg og ikke.. Det er innholdet i det folk skriver som trigger meg eller ikke, mer enn om de panegyrisk anbefaler boka eller ikke.

      Øya har jeg også lest, fin bok mth på historien om Spinalonga. Jeg var der på min første tur til Kreta.

      Slett
  5. Gleder meg til denne, har den liggende klar til jeg kommer hjem fra Amsterdam, som jeg pakker til nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kos deg i Amsterdam og med boka når tiden kommer. Tipper du også vil like denne boka.:) Det er noe med å være moden dame ( og å like å reise). Livserfaringer . Som gjør at denne boka kan appellere til oss.

      Slett
  6. OPPDATERT INNLEGG med link med intervju med Tove Nilsen om boka og noe om hva som er selvopplevd og ikke.

    SvarSlett
  7. Oisann - nettopp ferdig med denne, og jeg tenkte faktisk på deg - forestilte meg at du hadde vært der ja. Veldig god omtale, Anita. (Det blir nok en stund til min kommer) Jeg likte boken veldig godt, hun skriver sensuelt og malende.....

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Randi. Oppdaget nå ved en tilfeldig sjekk i søppelboksen på bloggen, at denne kommentaren lå der, samt en masse andre. Det er veldig dumt, og beklagelig. Jeg tenker jo ikke akkurat på å sjekke søpla så ofte.. Så hvis du savner svar på en kommentar kan det hende at det er fordi den rett og slett har havnet i søpla. Jeg bruker jo å svare på kommentarer, og jeg godtar dem også.

      Og takk.:)

      Slett
  8. Artig å se at jeg var lei "selvbiografiske bøker" allerede i 2017, jeg skulle bare visst at dette ble den nye trenden i romanskriving. Noterer boken bak øret (igjen), nå er en perfekt tid for å ta seg en tur til Kreta :)

    SvarSlett