lørdag 23. august 2014

Innsirkling 1 av Carl Frode Tiller - notater

Omsider har jeg somlet meg til å lese Carl Frodes Innsirkling 1. Jeg har nr 2 på bordet, klar til å leses. Bøkene har stått for lenge i hylla, men siden nr 3 er klar i butikkene nå, og på vei til meg i posten, er timingen god. Den som venter på noe godt osv. Innsirkling er ikke nødvendigvis noen lett bok å lese, selv om det både er humor, førnøyelige scener, vonde scener, kjedelige scener, interessante oppvekstskildringer, dype filosoferinger, småbytrønderske vulgariteter og mye mer…


Jeg trenger å notere en slags oppsummering av innhold og inntrykk før jeg går videre til neste bok i trilogien. Kort oppsummert så handler boka om David som har mistet hukommelsen. Han setter inn annonse i avisa og ber folk som kjente/kjenner ham om å skrive til ham.

Tre personer skriver til ham. Det er ungdomsvennene Jon og Silje og stefaren Arvid. Gjennom deres brev og beskrivelser av hendelser i nåtid blir vi kjent med dem, David gjennom dem, og andre viktige personer, som mødrene til Jon, Silje og David først og fremst.
De tre ungdomsvennene var litt annerledes, de var frie ( skulle være), testet grenser, var en slags kunstnere, freaks, outsidere, opprørere i småbyen Namsos.

Mine inntrykk av dem er som følger:
Jon- hadde talent for musikk og spilte bass, men drev det aldri til noe. Han var dyster, sårbar, og hadde noen selvmordsforsøk. Vennene trodde han bare gjorde seg til for å få oppmerksomhet. At han sugde dem for energi med sine spill for galleriet, nok til at de til slutt ble lei av ham. Jon var også forelsket i David, mens David bare eksperimenterte seksuelt.

Silje - virket som en ganske tøff jente, som hadde et forhold til David like før og etter at Davids mor Berit døde. Hun og David mistet kontakten da de begynte å studere på forskjellige steder. Siljes mor var en slags kunstner, og det var ofte fest og mange kunstneriske og bohemske folk hjemme hos Silje som trekløveret sugde viten av. Silje giftet seg med Egil, og på slutten av boka har Egil og Silje en stygg krangel som det er slitsomt å lese. (så dumme folk kan være, så mye dritt de slenger , så mange unødvendige misforståelser og drama de lager, tenker jeg)

David- den kompromissløse kunstneren, som leker med folk , eksperimenterer med folks følelser og reaksjoner som en del av sine "kunstverk". Som tar ting ut. Som ikke vet hvem faren er, som fantaserer om at han  er overgriper, at han er resultat av en voldtekt. Som har så mange sære ting for seg at både Arvid og Berit blir bekymret. Men også Silje tenker tilbake på det hun ikke så da, men som nå føyer seg inn i bildet av en ung manns utvikling av en psykisk lidelse. Silje lurer på om hukommelstapet til David også er iscenesatt som en del av hans Kunstprosjekt.

Om vi får svar på det, vet dere som allerede har rukket å lese Innsirkling 3. Selv har jeg lest flere anmeldelser og intervjuer med forfatteren den siste uka, og skjønner at det er noe stort på gang.

Ingen tvil om at Tiller skriver godt, dypt, tar folk og situasjoner på kornet, og det er en bok hvor jeg må tenke en del underveis, stoppe opp, lese noe om igjen, få med med språklige gode setninger og passasjer, nyte, irritere meg, som for eksempel over kranglescenene mellom Egil og Silje. (hold opp, kan dere ikke bli ferdige snart? )  samtidig som jeg lar meg fascinere over måten han forteller på, gjentagelsesgrepene- når Silje sier til seg selv gang etter gang hvor impnert hun er over seg selv som sier det hun gjør, at det bare datt ut av henne og hun ikke skjønner hun sa det hun sa.. for eksempel.

Jeg vet enda ikke helt hvilket prosjekt Innsirkling er. Om det er en studie i menneskelig skrøpelighet og mørke sider, om dysfunksjonelle relasjoner og familieforhold, om annerledeshet, eller om det bare er en oppvekstskildring fra Namsos, dog med en original vri. Skjønt jeg tror prosjektet er større enn det. Selv om Namsos for meg er spesiell, da jeg ble født der. Jeg vokste ikke opp der. Men jeg har noe slekt der fortsatt.
Og det er noe med det også, at jeg blir litt forstyrret i lesingen siden jeg tenker mer på Namsos enn jeg ville tenkt om en annen hvilken som helst by som ble beskrevet i en roman. Min far vokste opp på den kanten av byen som beskrives i romanen. Og andre slektninger. Vi har mye familiehistorie knyttet til Namsos. Men mer om det vil jeg ikke si her nå.  Jeg bare lurer på hvor all inspirasjonen kommer fra. Innimellom.

Nå- er jeg klar for Innsirkling 2. Ingen grunn til  å stoppe før maratonløpet er i havn.



Carl Frode Tiller. foto: NRK.no

Født i Namsos 1970. Debuterte med Skråninga i 2001. Skrev deretter Bipersonar, og Innsirkling 1, 2 og 3, samt en del dramatikk. Utdannet historiker. Har fått flere priser for sine bøker.
Mer på wikipedia


Carl Frode Tiller: Innsirkling 1, 285 s
Aschehoug 2007

Boka har jeg kjøpt selv.





12 kommentarer:

  1. Jeg har bok 1 og 2. startet på den første, men la den fra meg. Har planer om å ta den frem igjen etterhvert

    SvarSlett
  2. Jeg leste de to første bøkene da de var ganske nye, og dette er akkurat det jeg ønska meg før jeg begynner på den siste: oppsummering og litt refleksjoner! Man husker jo på en måte hvordan bøkene var, men detaljene forsvinner unektelig litt i løpet av årene ;o)
    1000 takk så langt, Anita- jeg venter spent på fortsettelsen, både fra deg og Tiller!
    Håper du får ei fin helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra Berit ! Jeg håper katisk at noen kunne ha nytte av en liten oppsummering, en repetisjon, før nr tre, også. Helga er bra den så langt, håper det samme for deg.:)

      Slett
  3. Det har vært mye snakk om disse bøkene, og de står alltid fremme i bokhandlere og på biblioteket. Allikevel har jeg styrt unna, og i det du skriver her blir jeg minnet om hvorfor. Er ikke så glad i historier som har for mange lange bihistorier, eller forklaringer. Liker det best når det går noenlunde rett frem. Gjentagelser er heller ikke en favoritt, eller når det blir gnålt om det samme litt for lenge.
    Blir spennende om du synes det er greit å lese alle bøkene på rappen, og å få bekreftet hvilket prosjekt dette er :) Takk for super innføring i Innsirkling!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hyggelig at du du synes det er fint med en innføring.:) Ang bihistorier, ja, så er det på en måte det, men på en annen måte enn i mange andre bøker. Her blir bihistoriene viktige for å sirkle inn David, hvem han var og er, vi ser ham gjennom de som var han nær. En del av prosjektet (kanskje hele for alt jeg vet), slik jeg har forstått det utfra det Tiller selv skrev på sin offisielle facebokside i dag, er:

      "I Innsirkling har jeg bl.a problematisert språkets evne til å gripe virkeligheten og dermed endt opp med å skrive frem mennesker som snakker forbi hverandre. Som sier ting de ikke mener og som de nesten ikke kan skjønne at de har fått seg til å si. Mennesker som ikke når hverandre. Men som Tom Egil Hverven skriver mye om i dagens Klassekampen, skjer det en vending mot større grad av tillit til språket i Innsirkling 3. Karakterene begynner å anstrenge seg for å nå hverandre, og de ser at det faktisk er mulig."

      Jeg har også lest i kritikker at bøkene er et bilde av vår samtid, det er ikke kun en historie om David som har mistet hukommelsen. Jeg har bare lest nummer en og antar jeg vil si det samme selv etter å ha lest alle tre..
      Men at det ikke er en rettfrembok- det er sant. Det er den ikke.

      Slett
  4. Jeg har også startet på Innsirkling 2 nå - parallelt med Bestialitetens Historie. Tror nok Innsirkling blir prioritert. Har ventet med 2'ern for å spare den til nr 3 nærmet seg hyllene. Plutselig så er det nesten september... Jeg er litt usikker sålangt på om du likte Innsirkling 1 - sånn egentlig?

    SvarSlett
    Svar
    1. Da leser vi den paralellt Marianne. Regner med å bruke uken på den, siden det er andre ting som skjer også..

      Godt observert av deg å lure på om jeg likte Innsirkling - sånn egentlig. Jeg er usikker selv. Jeg spurte meg selv da jeg leste passasjene når de er slemme og ekle mot hverandre om jeg egentlgi liker å lese dette ( og svaret er nok nei, det gjør jeg ikke), og så lurte jeg på om mange liker å lese om slikt- om det er derfor folk hyller bøkene? Liker "vi" å lese om folk som er ekle mot hverandre, kommuniserer dårlig, skaper dårlig stemning, drar hverandre ned, misforstår hverandre? Ser vi ikke nok av det ellers, rundt omkring på jobben, i familien, i nettverkene? Må vi i tillegg lese om det? Det blir mitt lille ankepunkt..
      På den annen side, gjør han det jo glimrende-- Han viser, han peker på, han bruker språket til å vise oss det vi ser, og mange kanskje ikke ser godt nok, eller er veldig ubevisst. Og han gjør det på en måte slik at også jeg må gå i meg selv og tenke, - er jeg også sånn? (som han, hun) Gjør jeg sånn? Kan jeg bli oppfatta sånn? Er det det han gjør så genialt- at jeg som leser, vi som lesere, føler ubehaget så sterkt og ser oss selv som de skrøpelige avarter av beings vi reelt sett er?

      Jeg tenker også at dette er en bok jeg får lyst til å analysere, at den egner seg godt til litteraturanalyse, refleksjon, til lesesirkler, mer enn at det er en bok man "liker" i vanlig forstand, en bok man kan slappe av med, eller få noe generell lærdom av.
      Fortellergrepene han gjør er spesielle, de gjør boka spennende, som litteratur.

      Og så tenker jeg at siden dette er første bok i en trilogi, og jeg vet det når jeg leser og har de andre to i vente, så er jeg også avventende i min vurdering av om jeg liker den eller ikke-- jeg vil se helheten. For nummer en er ikke fullendt, så lenge jeg sitter med nr to og nr tre kommer i posten.
      En annen ting er at bøkene , og da særlig nr tre denne uka, er skrytt opp i skyene og lenger til de grader- som det beste i norsk litteratur på 60 år osv- Det gjør noe med mine forventninger. Klart de er høye!

      Om forventingene matcher min leseopplevelse tror jeg at jeg skal vente med til etter å ha lest nr tre til å uttale meg om.
      Jeg tror også dette er bøker som vinner seg med litt tygging, fordøying- Ikke noe man leser ferdig på en-to-tre og skriker WoW! om . For meg vil det i alle fall ikke være slik. Dette er mer krevende bøker enn som så.

      Det ble et langt svar dette Marianne-- og takk for at du kommer med slike kommentarer, fordi de gir meg en grunn til å tydeliggjøre hva jeg selv tenker..

      Slett
    2. Godt tenkt og godt skrevet!
      Tiller skriver nok ikke for at vi skal like historiene hans, men det er jo så mange andre ting man kan like ved ei bok. Språket, gjenkjennelse, tankevirksomhet osv.

      Slett
    3. Takker Berit..
      Du har nok rett i at Tiller ikke skriver for at vi skal like historiene hans. God litteratur handler vel ikke primært om at vi skal like historiene, de har annet formål enn som så.. tror jeg.
      Gode historier har også sitt formål, underholdning, kanskje gjenkjennelse der også, på en annen måte- men det er jo en annen båt.

      Slett
  5. De to første bøkene var fantastiske synes jeg, gleder meg til nr 3

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper du blir fornøyd med nr tre da.:)

      Slett